Hun vet ikke hvor denne følelsen av håpløshet kommer fra
Det er så ofte hun føler hun er i ferd med å drukne i sitt eget liv
Det er som om hun blir holdt under vann.
Snart ebber livet ut – når lungene ikke lengre holder ut.
Skal hun løpe derifra?
Men hva hun løper fra – den følelsen har hun enda ikke funnet ut av.
Hun burde ha vært fornøyd med alle ting hun har fått.
Men det er allikevel noe som tærer på hennes kropp.
Rundt andre mennesker er hun fortsatt en person – verdt å være med
Men rundt han får hun følelsen av at hun ikke en gang er en å være nær
Når andre syns hun er snill og grei – der mener han hun umulig er
Når hun tuller og ler så ler andre med – men hos han er det kun avsky å se
Hun har prøvd å leve opp til alt det han ønsket hun skulle bli
En god kone – en god mor – men det gir aldri et bekreftende ord
Hodet er ofte fylt med tanker på hva hun har gjort galt – tid til henne vil han aldri ha
Det virker som om ingenting hun gjør noen gang vil gjøre han fornøyd
Når hun ber han stoppe opp og ta seg tid til å roe ned hennes evige tvil
Så blir han stadig så irritert på hennes behov for åpne opp en dialog
Det er som om jo mer hun trygler og ber – og prøver å dekke alle hans krav
Jo mer blir hatet han bygger opp og det sender henne lengre bort
Det er lenge siden hun har fått et vennlig blikk
Nærhet er en ting hun sårt hadde trengt – mer enn kulden han stråler ut
Før fikk hun kanskje en klapp eller klem – når tårer i øynene hennes dukket frem
Nå virker det mer som om smerten i hennes sjel – er drivstoff til hans indre fred
Når ble hun dette ubrukelige menneske som kan få han til å avle et slik hat?
Det menneske som hun så sårt hadde trengt i sitt liv
Er han som får henne til å føle seg så liten og ikke noen verdt å ha
Lengselen hun bærer etter et kjærlig pust – er det som vil drukne henne til slutt
For å unnslippe hans vrede burde hun ha løpt fra dette kalde hus
Skal hun redde seg selv og hvor skal hun da dra?
Og nå er det ikke bare hennes eget liv hun ansvarlig er – når tre små hoder dukker frem
Hun burde ikke bli, men kan ikke dra – det er det håpløsheten kommer fra
Av Ann-Sofie E. Frimanslund
Illustrasjonene er lagd med Nightcafe Studio og bruker en nydelig datamodell snekret av @Artistherapy. Promtene er skrevet av Morten Skogly basert på denne teksten.
John
Flott og vondt❤️