TO HØSTLIGE OBSERVASJONER
1)
fjell forflytter seg
som regel i ly av mørket
og sjeldent langt av gangen
jeg ber deg legge merke til
hvor elegant
de unngår å tråkke på hverandre
2)
om høsten
dør de små båtene
driver på land
med buken i været
*
Tor Mindrebø, f 1965
«Jeg syns det er godt å skrive, fordi jeg nyter de sjeldne øyeblikkene da ordene mine nesten klarer å fange en følelse. Jeg skriver fordi jeg har lyst til å skape noe, små biter av meg selv som blir synlig for andre.» –Tor Mindrebø i år 2000 om hvorfor han ville bli forfatter.
Vi ble minnet på disse to diktene da vi fikk tilsendt dette diktet i dag, skrevet av Ola, 14 år, og en god observatør han også:
Kven er eg?
Eg kan både væra lang og kort,
varm eller kald,
sur eller blid.
Kven er eg?
Eg kan ta med meg det meste,
både stort og smått,
vått og tørt.
Kven er eg?
Eg kan bæra med meg,
snø og rein,
og alt som er planta på jorda.
Kven er eg?
Eg er nesten alltid tell stede.
Eg kan bæra lydar,
Eg har ikkje et ansikt,
men eg har forskjellige uttrykk.
Kven er eg?
Eg, eg er vinden.
Legg igjen en kommentar