To dikt av Hallgeir.F

Små bekkar

eg vil demme opp livets åer
sjå muddervegar tørrlagt
la skuggeplanter tørste

eg vil symje i demninga
møte stranda
med berre meg –
utan frykt
inga sårheit
eller lengsel etter meir

Nummer fem

ikkje rop på meg
ikkje snu deg imot meg
eg kunne tru
du meinte det

gjer heller som i går –
so kan eg framleis
vere ven med håpet

Hallgeir.F

(Foto: Hverdagsknust, av Morten Skogly)

Havmåken, av Bjørn Mork

Solens
beroligende mildhet
tegner et silkemønster
på din hud
din munn beveger seg
ord
kryper inn
i ørets sneglegang

fattet
i hemmelig forståelse
med lyset
blir jeg
en havmåke

– Bjørn Mork


Foto: Morten Skogly

Dine skritt, av Knut Audestad

Day 185 :: floating through the day with my head in the clouds

Creative Commons License photo credit: Meredith_Farmer

Dine skritt

Så har dine skritt i min hage,
endelig stanset opp.
Og stien du gikk
vil snart gro til,
for nå er alt blitt stillt.
Men langt inn i sinnets indre,
et ekko av dine steg
ljomer i mine tanker,
fortsatt vandrer du der.

Skrevet av Knut Audestad, som sier «Å oppleve en skilsmisse setter preg på en resten av livet, og en søker hjelp både hos Gud og mennesker. Dette er noen tanker som svirret i mitt hode gjennom denne prosessen som stjal flere år av mitt liv.» Les dette og flere dikt på Knuts egne hjemmesider.

save polaroid
Creative Commons License photo credit: d i a n a*

Dikt av Pernille Straumo


Creative Commons License photo credit: binababy123

om du bare kunne
lese tankene mine
så slapp jeg å stadig
leke forfatter hver gang jeg
uttrykker meg
ovenfor deg

men inntil da
forblir det usagt
forblir det en gåte
jeg fortsetter å fortelle
deg alt med måte
det du ikke vet
forblir min hemmelighet
i all evighet

019: I like wallpaper.
Creative Commons License photo credit: Daisy May.