Kneblet (og andre tekster), av Helene Spissøy

Ida. (Foto: Helene Spissøy)
Ida. (Foto: Helene Spissøy)

Kneblet

Jeg er kneblet. Tauet knyttet hardt. Urokkelig.

All makt er svekket, mine øyne kan bare se, mine ører kan bare høre. Jeg kan bare se, høre, protestere i stillhet. For meg selv. Min kropp er ikke lenger min. Mine tanker er ikke dominerende. Andre tanker har tatt denne posisjonen. En gang ukjente tanker, men ettersom tiden har tikket av gårde, har disse ukjente, fremmede tankene grodd fast og vokst. Tatt over. Kroppen adlyder ikke mine tanker. Nei, mine er for svake. Det er de andre som har makten.

Tiden har flydd. To sett med tanker. Men hvilke er mine? Hvem er jeg? Forvirrelsen, maktkampen mellom tankesettene, alt knyttes strammere og strammere, helt til lammelsen slår inn.

06:14

06:14 verden stivner
smelter sammen
stopper

06:14 kjente bevegelser
diffuse, umerkbare

06:14 lyder innenfra
dønninger av pumpende blod
svirrende tankefragmenter

16:14

Fortsett å lese «Kneblet (og andre tekster), av Helene Spissøy»