Poetikon.no

om du bare kunne
lese tankene mine
så slapp jeg å stadig
leke forfatter hver gang jeg
uttrykker meg
ovenfor deg

men inntil da
forblir det usagt
forblir det en gåte
jeg fortsetter å fortelle
deg alt med måte
det du ikke vet
forblir min hemmelighet
i all evighet

Kven er eg?

Eg kan både væra lang og kort,
varm eller kald,
sur eller blid.
Kven er eg?

Eg kan ta med meg det meste,
både stort og smått,
vått og tørt.
Kven er eg?

Eg kan bæra med meg,
snø og rein,
og alt som er planta på jorda.
Kven er eg?

Eg er nesten alltid tell stede.
Eg kan bæra lydar,
Eg har ikkje et ansikt,
men eg har forskjellige uttrykk.
Kven er eg?

Eg, eg er vinden.

En jomfru
nervøs og uerfaren
mange tanker, følelser
strømmer gjennom kroppen
du legger deg oppå meg
den er hard
det kjenner jeg
du kysser meg
ømt
på hals og kropp
østrogenet tar over
og jeg føler meg kåt

du sier jeg skal være mer spontan
og overaske deg
men da blir jeg bare sjenert
og lukker meg
tror ikke du forstår
hvordan det føles for meg
du er erfaren
det er ikke jeg

jeg ser på deg
du ser på meg
klarer ikke annet enn å smile
og le
den tiden jeg tilbringer
sammen med deg
du får meg til å føle meg vell
på alle mulige måter
følelser koker og bobler
ser du ikke at jeg koker over?

Aldri sett på
noen med det blikket
aldri følt den lykkerusen
aldri blitt forført
og tent
på den måten
Det er nytt
det er spennende
du får meg til å ville
utforske kjærligheten
og gleden som følger med den

Varmt sildrene vann
sildrer ned på kroppen
hver dråpe full av
nervøsitet og kåthet
to nakne kropper
i en dusj
så het
så uimotståelig
Der du står og
grer fingrene dine
gjennom håret

jeg trodde jeg skulle være redd
og liten
aldri sett en mann så fullstendig naken
men redselen tok ikke plass
den fikk ikke lov
jeg lot den ikke
trenge gjennom hud og kropp

j16 dette er et personelig dikt for å si det sånn;D

Først var du en bekjent
så ble du min venn
følelser oppsto
noen sterkere
enn jeg forutså
skulle det bli noe mellom oss to?

Kjæreste
du ble min kjæreste
tvilen kom
og ville ikke gå
jeg følte meg
slem
dårlig samvittighet kom med den

det var noe jeg måtte si
ting var ikke på gli
søvn forble en drøm
en drøm ble
til et mareritt
mareritet
ble sant
følelsene gnagde
Så det brant

du var min kjæreste
du var min venn
nå er du ikke mer
en bare en bekjent

Bekjent
er det så ille?
Det var ingen ting vi kunne gjøre
ingen ting vi kunne si
følelsene var der
jeg kan ikke nekte
men de forsvant som bladene på trærne
og intet vann
kunne få trærne til å spire
spiren var modnet
og klar til å blomstre
noen hindret spiren
den forble lukket

vil den noen gang
bli bydd opp til å danse?

Danse å leke med naturens lys
føle seg elsket
men samtidig trist
jeg vet ikke
du vet ikke
ikke en gang Gud vet det
så jeg har ikke annet valg
enn å stole på skjebnen
å håpe jeg har noe godt I vente
framover i tiden

så kjære skjebne
la spiren blomstre
la den få oppleve
kjærlighet
sorg
og å bli elsket
ikke la den forbli lukket
og alene
det er noe ingen fortjener

Så kjære skjebne
diktet er snart slutt
men tenk
å analyser
finn forståelse
og styrke
før du dreper spiren
og den transporteres
ned til dødsrike.

Drømmer
våte drømmer
om deg
Du er så mystisk
og det tenner meg
mørkt hår
diggbar kropp
Du er hva jeg trenger

jeg trenger deg ikke som venn
ikke som kjæreste
men sexuel tilfredstilling
er noe jeg kan gi deg
og du meg

på skolen
lange blikk
ikke et ord blir sagt
men et blikk
det liger nok noe
I ordtaket
et blikk sier mer
En tusen ord
for når jeg ser på deg
og du på meg
tenker jeg koffert
og blir borte

men
det er alltid et men
du har en mørk side
noe jeg kanskje liker?
Vanskelig fortid
har du sagt
mye du ikke har fortalt
du lokker deg
stenger meg ute
hva kan jeg gjøre
hva kan jeg si
for at du skal
fortelle meg
saker og ting

du forblir en gåte
en gåte som kanskje
aldri blir løst
du åpner deg ikke
så hvordan skal jeg da
bli kjent med deg

dine meninger så sterke
og en så filosofisk gutt
som deg
kommer jeg nok aldri til å møte
du sier at man ikke skal dømme
men oppleve
så kritiserer du meg
og sårer meg
å sier jeg dømmer
deg og andre
jeg er bare et menneske
Som deg og alle andre

så slutt
og prat vås
om ting du tror du vet
Utaler deg som dr.Phil
og tror du har en master grad
I psykologi
Sett av litt tid
til meg
og lær meg å kjenne
før du tror jeg er skolens bimbo
som kun er opptatt
av det materielle

Jeg er mer en det
mer en du aner
ditt tap
om jeg mister interesse
og faller for en annen
du trenger tid
for å kjønne
hvilken fantastisk jente
du risikerer
å aldri bli kjent med

For deg er jeg antakelig bare
en søt jente
som går I første klasse
på din skole
det Brenner på innsiden
når jeg tenker på det
og det tærer på kreftene mine
Take a chance on me
I promise
I will give you
the time of your life
promise

Dine skritt!
Så har dine skritt i min hage,
endelig stanset opp.
Og stien du gikk
vil snart gro til,
for nå er alt blitt stillt.
Men langt inn i sinnets indre,
et ekko av dine steg
ljomer i mine tanker,
fortsatt vandrer du der.

Takk for diktet ditt Knut. Jeg fant et par fine bilder, og la det ut her: http://poetikon.no/2009/01/dine-skritt-av-knut-audestad/

Pust på meg så eg kan leva
Drikk av meg så eg kan flyta

Dra meg opp fra dypet
For eg kan ikkje svømma

Gjør du det så klarar eg alt, selv
Med lukka auga under vann

Dype sår i sjelen

En uenderlig lengsel etter det jeg vil ha.
Det er de glittrende øyne som får mitt hjerte til å romstere rundt,uten å slå seg til ro.
Tanker om å kaste seg over det.
Leve ut lengselen.
Elske det hjertet har lengtet etter.
Kun en liten bit hadde fått det til å leve videre.

Bitene må belbredes.En anelse av håp gir meg en falsk trygghet om å fortsette.
Det er vakkert som livet.
Har Øyne som diamanter,
Et hjerte av gull,men alikevel mangler det næring.

Smerten er så vond at den presser seg gjennom kroppen.
Den må ha luft.Men får det ikke ut.
Den flyr over,gjennom kroppen.Det skriker når du er i nærheten.
Når jeg ser i dine vakre øyne så brister hjertet og jeg føler noe jeg aldrig har følt.
Jeg er redd….
Redd for at du aldrig vil kysse mitt hjerte.

Å ønske så inderlig,men kun synke sammen i et blodig hav.
Det er smertefullt.
Jeg lukker øynene.
Det blodige havet blir til roser.
Hjertet finner sin næring i en annen verden.
Vi glir sammen i en besettelse av den indre kjærlighet.
De dypeste,sjulte tanker har kommet opp til overflaten.
Hjertene er besatte.
De er en enhet.
Lev ut lengselen før den dør ut.La roser flyte sammen og la tornene forsvinne.

Du og jeg inn i den uendelige kjærligheten.

“Det jeg ville ha sagt,
ville du ha visst,

selv da jeg forlot alt
for å finne meg selv,

fant jeg deg og ble en annen.

Verden er alt som er tilfelle,
selvom vi gjerne ønsker å vite

på forhånd”