Kategoriarkiv: Dikt

Havmåken, av Bjørn Mork

Solens
beroligende mildhet
tegner et silkemønster
på din hud
din munn beveger seg
ord
kryper inn
i ørets sneglegang

fattet
i hemmelig forståelse
med lyset
blir jeg
en havmåke

– Bjørn Mork


Foto: Morten Skogly

Kneblet (og andre tekster), av Helene Spissøy

Ida. (Foto: Helene Spissøy)

Ida. (Foto: Helene Spissøy)

Kneblet

Jeg er kneblet. Tauet knyttet hardt. Urokkelig.

All makt er svekket, mine øyne kan bare se, mine ører kan bare høre. Jeg kan bare se, høre, protestere i stillhet. For meg selv. Min kropp er ikke lenger min. Mine tanker er ikke dominerende. Andre tanker har tatt denne posisjonen. En gang ukjente tanker, men ettersom tiden har tikket av gårde, har disse ukjente, fremmede tankene grodd fast og vokst. Tatt over. Kroppen adlyder ikke mine tanker. Nei, mine er for svake. Det er de andre som har makten.

Tiden har flydd. To sett med tanker. Men hvilke er mine? Hvem er jeg? Forvirrelsen, maktkampen mellom tankesettene, alt knyttes strammere og strammere, helt til lammelsen slår inn.

06:14

06:14 verden stivner
smelter sammen
stopper

06:14 kjente bevegelser
diffuse, umerkbare

06:14 lyder innenfra
dønninger av pumpende blod
svirrende tankefragmenter

16:14

Les videre

Stemning, og andre dikt av Heidi Ek

Never let me go.

Stemning

Dystert hav

Bølgers smerter

Rosen gav

Barndoms-hjerter

jordens himmelseng

I rørelse

leppers følelse

Tankers tvil

Sjelens livsstil

Nyfødt kløvereng

Your love is weird.

Smerte

Hånden som fører

Øyne som tvilen smører

Hjertets villhet

berører

Sjelens stillhet

Ingen tilhører

Vakker og fyldig

Skamfull Ravn

Hvorfor er du likegyldig

Du vet ikke mitt navn

Nakent sinn i fangenskap

Jeg vil bli

Føler sultens lange gap

Slipp meg fri

Sjel i villrede

Verden som den er

Du skal se min vrede

Når du er nær

stjel mitt hjerte

føl min smerte

great rann of kutch

Long for yesterday

I long for yesterday
When the sky doesn`t quiver
The children sing and play
I`m going down the Mississippi river

The flashing light in my eyes
Eat me up inside
Consuming all the lies
There is nowhere to hide

Yes to yesterday I long
I see the land so wide
Where there is no wrong
I see the land with pride

Deceit and corruption
Living day by day
Enormous eruption
I long for yesterday

A shower of bullets within the blink of an eye
Yesterday has gone away
Waiting for you to say goodbye
Tomorrow has come to stay

Innsendt av Heidi Ek

Heidi sier:

Jeg er 39 år og tar utdanning for å bli barne- og – ungdomsarbeider.

Valgte å publisere dikt, da dette ble positivt mottatt av lærere.

Positivitet, motivasjon og inspirasjon er viktige bidrag i mitt liv.

Dikt symboliserer stemninger i oss mennesker, og det er hva mine tekster handler om.

Heinrich Heine

20120219-142519.jpg

«Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker.»

Sitatet er fra den tysk-jødiske poeten Heinrich Heine, og viste seg å være rett så profetisk.

Statuen av ham står på hjørnet av en forblåst blokk i Berlin. Han hadde fortjent en blomstrende rosehage, 30 varmegrader, omkranset av nymfer:

Her er diktet Ad finem, fritt omdiktet til norsk

Slutten

Årene går og
Jeg haster mot graven
Men holder kjærligheten i hjertet

Hvis jeg bare kunne se deg
en gang, en dag
Og se mitt liv ebbe ut for dine øyne
Mens jeg sier
jeg elsker kun deg.

– Heinrich Heine

Da kan stormene bare komme, av Lindis Laabak Rasmussen

Cape Kidnappers, Hawkes Bay, New Zealand, 22 November 2005

noen ganger
når munnen din
lager små rynker rundt 
øynene dine
når du er så nær
at hjertet ditt pumper blod 
inn i magen min

noen ganger
når du ligger 
på leppene mine
som modne blåbær
fra høstskogen
og håret ditt dufter
av granbar

tenker jeg

at sekundene 
sprenger
i fingrene mine
etter å stupe innover i deg
etter å lage små stormer rundt deg
til du står naken igjen
og jeg står naken igjen

da kan 
stormene 
bare komme

Via dikt.no